Virtual reality – Byggindustriens nye løsning?

«Virtual reality: The future of motoring?» by JCT600 is licensed under CC BY-SA 2.0

I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg én av teknologiene som vi gikk igjennom fra forelesningene som var 14. og 15. januar. Teknologien jeg har valgt å skrive om i dette innlegget er Virtual Reality (VR). Her vil jeg først starte med å beskrive hva VR er, og hva den kan gi til Norge. Deretter vil jeg se på de eventuelle konsekvensene denne teknologien vil ha for andre påvirkede parter, samt hvilken effekt VR har for en som driver med digital markedsføring.

VR og AR

Hva er egentlig VR? VR er som nevnt en forkortelse på det engelske begrepet «Virtual reality», det som vil si virtuell virkelighet. VR går i hovedsak ut på at man erstatter så mange sanseinntrykk man kan, med digitale inntrykk. Slik som teknologien VR er per dags dato, kan vi erstatte både syns og hørselsinntrykkene. Dette er mulig ved hjelp av støyreduserende ørepropper eller hodetelefoner, som erstatter en person sine hørselsinntrykk. I tillegg til dette har man på seg en slags «maske», hvorav det er en skjerm per øye. Det er disse to skjermene som skaper 3D-effekten, noe som er sentralt for VR.

Når man snakker om VR er det ofte naturlig at man kommer innom begrepet AR, Augmented reality. AR på norsk, blir ofte kalt for en utvidet virkelighet. Den store forskjellen mellom AR og VR er at man ikke erstatter alle synsinntrykk ved bruk av AR. Ved bruk av AR legges det et lag med en form for digital tillegg, som oftest blir levert til deg direkte fra mobilkamera. Mobilspillet Pokémon GO er blant annet et eksempel hvor AR blir brukt. Her plasserer «Pokémon GO» en Pokémon på skjermen din samtidig som kameraet viser omgivelsene rundt deg.

Hva kan VR gi til Norge?

Teknologien VR kan gi Norge flere gode løsninger på problemer. Det kan blant annet hjelpe til med å forenkle arbeidsprosesser innenfor bygg-bransjen. Det er nettopp dette jeg vil diskutere videre i dette innlegget. For at jeg kunne skulle se nærmere på hva VR kan bidra med til den norske bygg-bransjen ble det brukt en artikkel fra nemitek.no. Artikkelen kan du finne her.

Mennesker som har vært opptatt av fremtiden vår, har i flere år snakket om hva VR kan komme til å gi byggenæringen. Selv om VR har vært et produkt ute i markedet i noen år nå, ser vi lite til at dette blir brukt. En av grunnene til at VR ikke brukes i så stor grad enda kan komme av at digitaliseringen av Norge tar tid. Ettersom at korona-pandemien kom til Norge i 2020, og resulterte i at vi måtte inn i en «lockdown», var det viktig å digitalisere oss raskere. Et eksempel på at vi måtte endre våres digitale evner og holdninger under krisen er ved hjemmekontor. Det å ha møter med kollegaer over nett var i stor grad uvandt for det norske folk. Digitale møter er en utfordring for byggenæringen ettersom at det er veldig vanskelig å finne løsninger på komplekse tredimensjonale problemstillinger, noe det er mye av i planleggingsfasen av et bygg. Selv om Norge i stor grad ikke har tatt i bruk VR kan CEO i Dimension 10, Aleksander Nyquist Langmyhr vise til at en av deres kunder, MIRIS AS, har tatt i bruk møter i VR.

«David Payne from Invent Dev at DX3 Canada» by Roberrific is licensed under CC BY-NC 2.0

Den største gevinsten for byggenæringen ved bruk av VR er at kostnader og tid blir redusert betraktelig. Når det kommer til bygging av veier, hus eller lignende kan en enkelt feil koste produksjonen enorme summer, samt at det kan ta flere måneder å fikse opp i, som resulterer til tapt tid. Ved bruk av VR får man hele tiden oppdatert endringer på byggeplaner, noe som vil kunne resultere i færre feil samt at man raskere kan avdekke. Dette er essensielt for byggenæringen ettersom at det finnes eksempler på små feil som har kostet opp mot 2 millioner kroner. Det største eksempelet på hvor bruken av VR har spart både tid og penger er ved ett prosjekt for universitetssykehuset Oulo. Her kunne CEO i VR-Cave selskapet Collaprime rapportere at det ble spart rundt 150 millioner euro i direkte kostnader, samt at byggets levetid vil kunne gi en kostnadskutt på ca. 2,22 millioner euro.

For en som driver med digital markedsføring, vil VR kunne skape helt nye arenaer for markedsføringen. Den største endringen en digital markedsfører kan møte på som ett resultat av VR utviklingen, er at man da kan markedsføre produkter eller varer i 3D istedenfor 2D. Dette gjør at kunden kan få se hvordan et produkt virkelig vil se ut i virkeligheten versus ved et bilde. For eksempel om man skal markedsføre et hytteområde vil VR kunne visuelt vise frem området for interesserte kjøpere. Istedenfor at man viser til 2D bilder på en skjerm eller at de eventuelle kjøperne må dra opp til hytteområdet, kan de sitte i sin egen stue og se hvordan det ser ut i 3D.

Ettersom at den teknologiske utviklingen av VR bare blir bedre og bedre med tiden, vil det ikke være lenge til man kan se den norske bygg-bransjen ta i bruk denne teknologien. VR vil kunne bidra til at enorme summer med penger vil bli spart i tillegg til tid. Det vil også være enklere å avdekke eventuelle feil underveis i prosjektet. VR gjør det og mulig for en digital markedsfører å kunne vise frem sine produkter i 3D, og ikke 2D som er normalen nå.

Henrik

Kilder:

https://nemitek.no/byggenaeringen-hakon-reisvang-jan-erik-vinje/korona-krisen-kan-laere-byggenaeringen-hvorfor-vr-er-lonnsomt-og-smart/127473

https://dimension10.com/articles/miris-the-perfect-time-for-vr-meetings-with-their-colleagues-from-warsaw

https://www.dn.no/teknologi/morgendagens-naringsliv/vr/ar/alt-du-trenger-a-vite-om-vr-og-ar/2-1-314660

https://dimension10.com/

Bilder:

https://search.creativecommons.org/photos/078a802f-7f69-449c-bcca-52d7d20fda07

https://search.creativecommons.org/photos/653b6a36-d4fd-42ac-ac6a-e93ddbe338a9

Sosiale konsekvenser ved kunstig intelligens

Bildet er hentet fra: https://www.digi.no/artikler/dette-mener-google-sjefen-om-regulering-av-kunstig-intelligens/483314

I mitt forrige innlegg «Kunstig Intelligens» snakket jeg om hva kunstig intelligens er, og et par av de ulike formene det kan bli brukt i. I tillegg til dette snakket jeg litt rundt en artikkel om selvkjørende biler, og hvor langt vi har kommet innenfor det området. I dette innlegget vil jeg se nærmere på kunstig intelligens, i form av et par ulike sosiale konsekvenser som oppstår ved utviklingen av kunstig intelligens.

Som et resultat av den stadige utviklingen til kunstig intelligens ser vi at flere jobber, som tidligere har vært avhengig av menneskelig arbeidskraft, nå blir erstattet med datamaskiner og roboter. Et eksempel på en slik type jobb hvor menneskelig arbeidskraft kan se å bli erstattet med kan være butikkansatte som sitter i «kassa». Vi ser allerede at flere butikker i Oslo nå har selvbetjente kasser, hvor kunden selv skanner og betaler for sine varer, uten noen form for menneskelig interaksjon. Etter at disse selvbetjente kassene kom i butikkene var det flere som lurte på om de ansatte i butikken ville miste sin jobb. Selv om det finnes selvbetjente kasseapparater som tar av seg skanningen og transaksjonene, er det fortsatt behov for ansatte som fyller på varer i hyllene. Det er og et behov for menneskelige butikkansatte som kan reparere og fikse de selvbetjente kassene dersom de skulle trenge det.

Bildet er hentet fra: https://ostfold.seniornorge.org/2019/selvbetjente-kasser-hvem-av-oss-onsker-det/

En annen jobb hvor menneskelig arbeidskraft kan ses å bli erstattet med kunstig intelligens er regnskapsførere. Som et resultat av digitaliseringen i verden har det nå blitt laget haugevis med apper som kan behandle kvitteringene dine ved å kun ta et bilde av dem. Etter at man har tatt bilde av kvitteringen sin, vil en programvare i appen lese av informasjonen og deretter legge det inn i systemet.

Utviklingen av kunstig intelligens har allerede gjort at flere arbeidsprosesser i bedrifter innenfor industri, har blitt fullautomatiske. Dette er som et resultat av at robotene og maskinene som innehar kunstig intelligens gjør jobben raskere og mer effektivt enn hva ett menneske kunne ha gjort. Dette er på grunn av blant annet at maskinene kun jobber, altså de snakker ikke med sine «kollegaer», de trenger ikke mat- / kaffepauser, og de trenger heller ikke å sove. De kan altså jobbe bokstavelig talt 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

Noe som har kommet til lyset de siste årene angående kunstig intelligens er: hvor mye informasjon ulike selskaper som eksempelvis Google og Facebook faktisk har på en person. Artikkelen Hvor mye vet egentlig Google om deg? Jeg tror du blir skremt! Skrevet av Karl Philip Lund, tar for seg nettopp dette. Lund viser til i artikkelen at Google har lagret 27GB data om han, fra november 2006 til 2018, noe som tilsvarer ca. 90 000 bøker med informasjon. Ved bruk av tjenester som Google Maps, så blir dine bevegelser lagret. Ettersom at Google kan ha informasjon på om man kjører bil, går, flyr eller tar taxi, trenger vi da å fylle ut reiseregninger? Dette er noe Arne Krokan tar for seg i sitt blogginnlegg, som du kan finne her.

Som nevnt tidligere så blir så å si alt man gjør på nett, lagret av store selskap ved bruk av kunstig intelligens. Men, det finnes også eksempler på land som anvender kunstig intelligens som en form for å sjekke personers sosiale situasjon. Kina har innført noe som kalles for China’s Social Credit System. Social credit system er av sin brede definisjon er, “a set of databases and initiatives that monitor and assess the trustworthiness of individuals, companies and government entities. Each entry is given a social credit score, with reward for those who have a high rating and punishments for those with low scores”. (https://www.scmp.com/economy/china-economy/article/3096090/what-chinas-social-credit-system-and-why-it-controversial).

Bildet er hentet fra: https://nypost.com/2018/09/19/chinas-social-credit-system-is-a-real-life-black-mirror-nightmare/

Ved et slikt system som Kina har vil det kunne dukke opp flere sosiale konsekvenser for deres innbyggere. Innbyggerne vil få en prosent hovedsakelig basert på deres finansielle situasjon, kriminelle historikk og offentlige registre. En person med en høy prosent vil kunne få belønninger, hvor en med lav prosent score vil kunne bli straffet. Dette vil føre til store sosiale konsekvenser for de som scorer en lav prosent. Kina sin egen statsminister sa selv at «those who lose credibility will find it hard to make a tiny step in society”. (https://www.scmp.com/economy/china-economy/article/3096090/what-chinas-social-credit-system-and-why-it-controversial) Dette vil bety at om man for eksempel har vært i fengsel, sonet sin dom, så vil man aldri kunne bli helt fri. Det vil bli et slags moderne klasseskille, hvorav de som er nederst vil måtte slite ekstremt for å komme seg ut av «klassen» sin

De sosiale konsekvensene ved kunstig intelligens kan være så mange, og det kommer stadig nye ettersom at kunstig intelligens endres og utvikles såpass fort. Det er derfor vanskelig å si noe om hvordan blant annet arbeidsmarkedet vil være i framtiden. Selv om flere jobber vil bli ta i bruk kunstig intelligens istedenfor menneskelig arbeidskraft, vil det dukke opp nye jobber og et annerledes arbeidsliv.

Henrik

Kilder;

Kunstig intelligens

Bildet hentet fra: https://www.fundcalibre.com/artificial-intelligence-making-the-most-of-lockdown

Referat fra forelesning 8. januar:

Den 8. januar hadde vi forelesning om digitalisering og digital transformasjon med foreleser Arne Krokan. Under denne forelesningen snakket Krokan mye rundt ulike roboter vi allerede har, hvilke som kommer til å komme, og kunstig intelligens. I dette blogginnlegget vil jeg først gi et kort referat fra forelesningen, deretter vil jeg vise til en artikkel om kunstig intelligens som interesserer meg.

Krokan åpnet forelesningen om kunstig intelligens med å snakke om samt vise eksempler på maskiner som overtar oppgavene til mennesker. Et eksempel Krokan kom med som jeg syntes var spesielt interessant var rundt maskinen som kunne lage middagsretter for deg. Her kunne to «robotarmer» lage opptil flere ulike middagsretter ved hjelp av kunstig intelligens. Krokan viste og raskt en artikkel hvor det var en restaurant i San Fransisco hvor de hadde tatt i bruk en slik teknologi som deres kokk. I tillegg til dette viste Krokan også til et eksempel hvor det amerikanske forsvaret har tatt i bruk kunstig intelligens. Denne roboten var bygget som en hund, utseendemessig. En lignende robot, når det kommer til utseende, som den det amerikanske forsvaret har tatt i bruk, er «robot-hunder» i form av postbud. Krokan snakket og om hvordan mennesker kan knytte seg til roboter, hvor han da viste til flere eksempler på roboter som var fullverdige styremedlemmer i et selskap, samt mennesker som gifter seg med roboter.

Videre etter at Krokan hadde snakket litt om ulike roboter og deres funksjoner, gikk han inn på hva vi mennesker vil med kunstig intelligens og hva det egentlig er. Først snakker Krokan om Alan Turning, som var den første personen til å beskrive idéen om kunstig intelligens. Det var under et foredrag for den matematiske forening i London i 1947, hvor Turning kom opp med idéen om at maskiner kan lære. Et velkjent sitat fra Turning rundt kunstig intelligens er; «what we want is a machine that can learn for experience.”. Da Krokan snakket om kunstig intelligens snakket han om chatbots på nettsider som et eksempel vi er godt kjent med. Hva er egentlig kunstig intelligens? Da krokan skulle snakke om dette, viste han til Gardeners 8 intelligenser. Disse 8 intelligensene var henholdsvis:

  • Relasjoner – det å forstå mennesker
  • Selvinnsikt – det å forstå seg selv
  • Bodysmart – det kroppslige
  • Bildesmart – det visuelle
  • Musikalsk
  • Ordsmart – det språklige
  • Logisk / matematisk
  • Naturalistisk – forstå naturen

Etter Krokan snakket litt kort om disse 8 intelligensene gikk han inn på noe av det som blir brukt mest samt blir satt mest i fokus innenfor kunstig intelligens, nemlig maskinlæring. Maskinlæring har flere ulike metoder, men et eksempel Krokan kom med var om man skulle trene en maskin til å gjenkjenne et bilde blant flere ulike. Dette eksempelet gikk ut på at man blant annet kunne bruke et stort datasett for å trene maskinen.  

Artikkel som jeg fant interessant:

Selvkjørende biler er ennå en drøm: Fortsatt bare på nivå 2 av 5 skrevet av Marius Valle. (https://www.tu.no/artikler/selvkjorende-biler-er-enna-en-drom-fortsatt-bare-pa-niva-2-av-5/467952).

Bildet er hentet fra: https://samferdsel.toi.no/meninger/veiene-er-ikke-tilrettelagt-for-selvkjorende-biler-article34202-677.html

Hva artikkelen handler om:

Artikkelen skrevet av Marius Valle, 21. september 2019, tar for seg kunstig intelligens i form av selvkjørende biler, og hvor langt vi har kommet innenfor dette. Artikkelen starter med at selvkjørende biler er ventet å bli en viktig del av hverdagen vår om bare noen få år. Han viser og til at det har vært en rekke idéen rundt selvkjørende biler helt siden 1930-tallet. Valle skriver også om ulike funksjoner og teknologiske løsninger som må på plass i en bil, slik at den skal kunne fungere som selvkjørende, eksempelvis radar, sensor og kamera. I artikkelen blir det og skrevet om når man kan forvente seg å se selvkjørende biler daglig i samfunnet. Her skriver Valle om at de mest optimistiske anslagene som er kommet, er at selvkjørende biler vil ta helt over innen 2030. Samtidig anslår EUs forskningsråd for transport at helt selvkjørende biler vil komme på markedet mellom 2024 og 2030. Som overskriften til artikkelen sier, så er vi nå på nivå 2 av 5. Artikkelen tar derfor også for seg hva neste nivå innebærer. Nivå 3 er ifølge artikkelen mer automatisk enn de tidligere nivåene, men at det fortsatt krever et menneske bak rattet. Som nevnt tidligere ble denne artikkelen skrevet i 2019, og det er dermed mye mulig at vi nå nærmer oss eller er på nivå 3.

Hvorfor valgte jeg denne artikkelen?

Jeg valgte denne artikkelen ettersom at jeg har, helt siden barneskolen, hørt om fremtiden med selvkjørende biler. Jeg har alltid vært fascinert av tanken om å sette seg i en bil, og bli kjørt til destinasjonen sin uten å måtte gjøre noe selv. Denne artikkelen var interessant for meg på grunn av at jeg ikke hadde lest eller hørt noe særlig om selvkjørende biler på en stund. Det var derfor spennende å lese om hvor langt vi har kommet innenfor dette, og spesielt når man eventuelt kan få tak i disse bilene. I tillegg til dette syntes jeg det var interessant å lese om de ulike teknologiene som må anvendes på disse bilene. Det var og interessant å se hvilke land som satser størst på dette, samt ulike selskaper.

Alt i alt var dette en meget spennende forelesning hvor vi fikk innblikk i hvor mye av dagens teknologi som har kunstig intelligens, samt hvor mange ulike ting som kommer til å bli erstattet med nettopp dette.

Henrik

Kilder:

https://www.tu.no/artikler/selvkjorende-biler-er-enna-en-drom-fortsatt-bare-pa-niva-2-av-5/467952

Studieteknikker

Bildet er hentet fra: https://www.kapre.com/resources/additional-information-articles/study-techniques-which-ones-really-work/

Vårsemesteret 2021 har nå startet for fullt. Valgemnet digital markedsføring er for min del noe helt nytt, og noe jeg allerede etter første forelesning syntes var interessant. Faget digital markedsføring stiller krav til oss studenter, som vi ellers ikke er vandt til fra tidligere. Vi får kontinuerlig ulike oppgaver som skal jobbes med, noe som gjør at vi konstant tilegner kunnskap om faget. Faget er delt inn i fire ulike bolker, hvorav vi nå er i bolk én, om Digital økonomi og plattformer. I denne bolken er Arne Krokan foreleser, bloggen hans finner du HER. Dette innlegget vil ta for seg noe jeg syntes var interessant fra første forelesning.

Ettersom at faget digital markedsføring stiller høyere krav enn hva vi har hatt tidligere i studieløpet, syntes jeg at Marianne Hagelia sin del om studieteknikker var interessant og nyttig. Hva er egentlig studieteknikk? Jo, studieteknikk er ulike arbeidsformer og teknikker man benytter seg av for å få en mer effektiv læring. Hensikten til studieteknikker er å optimalisere læringen. Noe av det Hagelia starter å snakke om er notatteknikk, da spesielt rettet mot samskriving. Her viste hun blant annet til Google sin funksjon Google docs, som muliggjør at flere personer kan skrive på samme dokument samtidig. Denne funksjonen er blant annet meget godt egnet for eksamensoppgaver som skal løses i grupper. Hagelia kommer også med fordeler ved samskriving, noen av disse er:

  • Skaper motivasjon og mestring
  • Gir skriveutvikling
  • Gir økt bevissthet om hva man gjør når man skriver

Videre viste Hagelia til en artikkel i Aftenposten skrevet av Siri Færden «Bare 10 prosent får med seg stoffet under forelesninger». (https://www.aftenposten.no/norge/i/AdVa5/bare-10-prosent-faar-med-seg-stoffet-under-forelesninger). Dette er ved den tradisjonelle forelesningsformen hvor fagstoffet blir kommunisert gjennom en monolog til studentene. Dette kommer som et resultat ved at informasjonen man innhenter lagres først i korttidshukommelsen, og må deretter overføres til langtidshukommelsen for at det skal huskes. I artikkelen sier også legen Jan Helge Halleraker at det kun er gjennom å aktivt arbeide med stoffet at hjernen kan sørge for at man husker stoffet. Her er blant annet samskrivning, som nevnt tidligere, en god måte på å kunne arbeide med stoffet på.

Hagelia viser og til modellen «The forgetting curve» av Hermann Ebbinghaus for å illustrere viktigheten ved å arbeide aktivt med fagstoffet i etterkant av forelesning. Modellen viser til at om man finner en forelesning spesielt interessant, og husker 100 % rett etter, vil det raskt glemmes dersom man ikke arbeider med stoffet. Kun 20 minutter etter forelesningen vil man bare huske 60% av innholdet, etter én time vil man kun huske ca. 50% og etter 2 dager vil det være glemt.

Bildet er hentet fra: https://www.edapp.com/blog/ebbinghaus-forgetting-curve/

Mot slutten av Hagelia sin del i forelesningen ble det snakket om hvordan lærer du best? Hagelia snakker om at vi mennesker er født lærende, det vil si at det ligger i vår natur. Alt fra det å lære seg og gå på to bein, lese og snakke er noe vi mennesker tidlig lærer. Videre nevner Hagelia at vi lærer sammen, da man lærte å gå, var det noen som hjalp deg med dette. Selv når man for eksempel sitter isolert på et rom og leser en bok, så vil man være i en slags dialog med forfatteren, som tilsvarer at man lærer sammen med noen. Noe som er viktig å tenke på når det kommer til studieteknikker er at vi alle lærer best på forskjellige måter. For eksempel om én person lærer godt ved å jobbe selvstendig med pensum, vil det være andre som lærer best i grupper. Ettersom at Hagelia delte flere gode studieteknikker tenkte jeg å dele noen av mine studieteknikker også:

  • Sett på en timer på f.eks. 30 min når man arbeider med studie slik at man tar seg pauser underveis og ikke overbelaster hjernen.
  • Ha en fast rutine på når man skal arbeide med skole.
  • Danne seg en kohort-gruppe som man kan møte en eller flere ganger i uka, slik at man kan diskutere og drøfte stoffet.
  • Lage flashcards eller eksempelvis Kahoot.

Når alt kommer til alt, er det viktig å stille seg selv spørsmålet «hvordan lærer jeg best?». Dette er viktig ettersom at noe som funker for meg, nødvendigvis ikke passer til deg. Det er derfor viktig å finne de studieteknikkene som passer deg selv best. Jeg har blant annet allerede prøvd og tatt i bruk et par av studieteknikkene Hagelia anbefalte inn i mine.

-Henrik

Kilde:

https://www.aftenposten.no/norge/i/AdVa5/bare-10-prosent-faar-med-seg-stoffet-under-forelesninger

Studentlivet under Covid-19

Studentlivet er noe som i stor grad endret seg det siste året, grunnet Covid-19 pandemien. Under høst semesteret 2019 var det kun fysiske forelesninger på campus, dette var noe som endret seg drastisk semesteret etter. Vår semesteret 2020 var da regjeringen for første gang innførte en «Lockdown» i Norge, dette resulterte i at flere av forelesningene ble omgjort til digitale forelesninger på Zoom Meetings. Ettersom at effekten og størrelsen til viruset i starten var ukjent for den norske regjeringen, kom også første «Lockdown» brått på for befolkningen. I dette innlegget vil det bli sett på hvordan det er å være student under Corona perioden.

Som nevnt skjedde det store endringer mellom høst 2019 og vår 2020 semesteret, det var derfor viktig som student å tilpasse seg den nye formen for undervisning kjapt, slik at man klarte å opprettholde en god studieprogresjon. For meg som student var denne perioden fylt med uvitenhet om hvordan læringsutbyttet ville bli. Vil man kunne få like god informasjon av, og relasjon til foreleserne som ved fysisk undervisning? Dette var blant annet et spørsmål jeg stilte meg selv ved flere anledninger. På bakgrunn av at digital undervisning var nytt for både studentene og foreleserne ble det i starten ganske kaotisk og trøblete. Med tiden som kom ble dette mer kjent for begge parter og det ble dermed lettere å få til gode forelesninger.

På grunn av utviklingen av Covid-19 under våren 2020 ble det også skapt mye usikkerhet rundt eksamen. Siden man ikke lenger kunne møtes fysisk, ble det derfor ofte stilt spørsmål fra studentene om hvordan eksamensformen kom til å bli. Som et resultat av at det ikke var lov med 3-timers eksamen på skole, ble eksamen omgjort til 24-timers hjemmeeksamen med vurderingsformene godkjent/ ikke godkjent. Da det ble satt forbud mot å møte flere personer samtidig av regjeringen, skapte dette også mye usikkerhet rundt gjennomføring av gruppeeksamen. Dette gjorde for min del at gruppearbeid ble vanskeligere og mer krevende, ettersom at jeg synes det er lettere å diskutere og skrive sammen fysisk enn digitalt. Selv om det var utfordrende med gruppearbeid over nett, gjorde det at man måtte være mer selvstendig i informasjonsinnhentingen, noe som skapte nye læringsmetoder for meg.

Noe annet som også ble drastisk endret under Corona-pandemien var det sosiale utenom skolearbeid. Som en student er det bevist at det å være aktivt sosial med medstudenter er viktig for å kunne yte sitt beste på skolebenken, samt å trives med studiet sitt. Da det ble innført restriksjoner på antall personer man kunne møte og at restauranter/caféer måtte stenges, ble det vanskelig å opprettholde det sosiale aspektet ved studentlivet. Dette førte til for min del at motivasjonen ble litt redusert. Jeg syntes at det var vanskelig i starten å skape en ny rutine med å gjøre all skolearbeid hjemme. Det var derfor viktig for min del å finne en fast rutine ved skolearbeid, slik at motivasjonen også skulle komme tilbake. Da jeg først fant en fast og god rutine, ble det lettere å holde følge med det akademiske, noe som resulterte i at motivasjonen kom tilbake.