Studieteknikkene vi bruker

I videoen nedenfor vil jeg sammen med mine medstudenter, Benjamin og Herman, gå igjennom hvilke studieteknikker vi bruker. Når det kommer til studieteknikker er det viktig å huske på at det ikke finnes en fasit på hva som passer best alle. Det er derfor viktig å bare prøve ut forskjellige teknikker og finne de som passer deg best.

//Henrik

First Round-kurset til Paul Pesek

Hentet fra: https://pixabay.com

Velkommen tilbake til min blogg! I det forrige innlegget mitt skrev jeg om styringssettet OKR. I dette innlegget vil jeg ta for meg kurset «First Round» som er laget av Paul Pesek, kurset kan bli funnet her.

I dette innlegget vil det bli skrevet om:

  • Hva går kurset ut på
  • Hva jeg tenkte underveis i kurset
  • Hva jeg lærte
  • Oppsummering

Hva går kurset ut på?

First Round-kurset til Paul Pesek omhandler det grunnleggende i «nettworking». Kurset består av åtte ulike moduler samt fem bonus moduler. Disse åtte modulene er:

  • Modul 1: Your Professional Identity
  • Modul 2: Find Professionals Using LinkedIn
  • Modul 3: LinkedIn Messaging
  • Modul 4: Coordinate Calls Efficiently
  • Modul 5: Anatomy & Navigation of a Call
  • Modul 6: Professional Story Prototyping
  • Modul 7: Go in Ready: Research & Questions
  • Modul 8: Build Lasting Relationships

Kurset går i hovedsak ut på hvordan man kan finne ulike mentorer, hvordan man skal kontakte de, hvordan man skal holde samtalen med dem og til slutt hvordan man kan holde kontakten med dem. I introduksjonsvideoen til kurset sier Paul Pesek at deres «Networking Basics Packs» skal bidra til å forenkle prosessen. De nevner at kursene skal hjelpe med å endre nettworking fra overveldende til rett fram, fra forvirrende til forståelig og fra skremmende til oppnåelig. Paul Pesek sier og i introduksjonsvideoen at kurset skal gi en «rett fram» vei til suksess ved nettworking. Denne rett fram veien som Pesek nevner er de åtte modulene nevnt over.

Etter hver modul kommer det enten et par spørsmål man skal svare på, som omhandler det som har blitt gått igjennom. I tillegg til dette har de flere pakker man kan laste ned, eksempelvis deres «Reach Out Cheat Sheet».

Mine tanker underveis i kurset

Da jeg startet med dette kurset, hadde jeg ingen spesiell plan for hvordan jeg selv drev med nettworking. Under den første modulen ble det gitt ulike tips som jeg ikke selv hadde tenkt over, og jeg tenkte allerede da at dette var et nødvendig kurs for min del. Tidligere har jeg sett det som mye vanskeligere og mer skummelt å skulle ta kontakt med profesjonelle gjennom sosiale medier, enn hva jeg syntes det er i fysiske sosiale settinger. Ved å gjøre kurset til Paul Pesek gjorde det selve prosessen rundt det å kontakte profesjonelle via eksempelvis LinkedIn mye enklere. Innenfor nesten hver modul var det flere tips som ble delt som jeg så på som meget relevante og gode. Videre tenkte jeg generelt gjennom hele kurset at dette var både interessant og nyttig.

Hva jeg lærte

Som nevnt tidligere i innlegget, så inneholdt kurset åtte moduler, dette er hva jeg lærte innenfor hver modul.

I den første modulen handlet det om din egen profesjonelle identitet. Her ble det vist til fem kvaliteter som dekker et mangfold av feil, som man skulle implementere når du skal ta kontakt med profesjonelle. Disse fem kvalitetene var:

  • Empati à Lær deg å se fra fagpersonenes synspunkt som et medmenneske.
  • Nysgjerrighet à Vis at du er interessert i å lære fra dem og deres erfaringer.
  • Takknemlighet à Vær tydelig takknemlig – Folk gir deg deres tid og innsikt.
  • Relevans à Få frem hvorfor du tok kontakt og hvordan samtalen kan være hjelpsom.
  • Respekt à Behandle dem som du selv ville ha blitt behandlet dersom du skulle hjelpe noen andre.

Under den andre modulen gikk Paul Pesek gjennom hvordan man finner profesjonelle mennesker på LinkedIn. I starten av videoen under denne modulen viser han til hvordan nettverket ditt ser ut, her var det blant annet familie, venner og organisasjoner, samt en barriere. Denne barrieren ble vist som «Distance and knowledge boundary», denne barrieren er et resultat av at distansen eller kunnskap mellom personene blir for stor. Videre i modulen viste Pesek til at denne barrieren har blitt borte grunnet ulike sosiale medier som LinkedIn. Pesek viste også til eksempler på grad av tilhørighet som kan hjelpe deg med søket etter en profesjonell. Disse var:

  • Perfect overlap (unicorn) à Noen som du kan identifisere deg med fra samme skole og utdannelse som jobber i samme bedrift eller yrke som deg.
  • Great overlap à Noen fra samme skole som deg, som jobber innenfor den industrien du er interessert i.
  • Similarities à Noen som jobber for en bedrift som du er interessert i, som hadde samme utdanning som deg bare på en annen skole.
  • Someone interesting à en annen person som gjør noe du finner interessant.

Modul tre og fire handlet om hvordan sende en melding på LinkedIn og hvordan man skulle koordinere en samtale effektivt. Når man skulle sende en melding på LinkedIn var det viktig å huske på de fem kvalitetene nevnt over, og man manifesterer de via melding ved å si; hvem man er, hvorfor man tar kontakt og hva man lurer på. Når det kom til å koordinere en telefonsamtale med en profesjonell, var det de samme fem kvalitetene som var viktig. Bare at her ble de manifestert ved å være effektiv, ærverdig og vise initiativ. Pesek viste også til viktigheten med at man skal være rimelig fleksibel med når man kan.

Modul fem handlet om hvordan man kan navigere seg igjennom en telefonsamtale med en profesjonell person. Pesek delte opp en slik samtale i fire forutsigbare faser:

  • Fase 1: Starten av samtalen: Første kontakt
  • Fase 2: Introduser deg selv litt mer detaljert.
  • Fase 3: Spørsmålene til den personen du ville snakke med.
  • Fase 4: Avslutte samtalen.

Modul seks og syv handlet derimot mer om forberedelsene man kan gjøre i forkant av samtalen. Modul seks handlet om hvordan man skulle snakke om sin egen profesjonelle historie. Her ble det vist til to nøkkelelementer for en effektiv historie, disse var: Kom med relevant informasjon om deg selv, og ha med hvordan du kom fra din bakgrunn til akkurat denne samtalen. Modul syv handler om ulike måter man kan forberede spørsmålene man har til personen. Her var det blant annet tre enkle ting som tar under 10 minutter å gjennomføre som Pesek viste til. Her var tipsene at man skulle lese igjennom personens LinkedIn samt bedriften hen jobber i for å finne noe som eventuelt stikker ut. Man kunne google etter nyheter om firmaet eller industrien deres. Til slutt kunne man søke opp navnet deres og bedriften sitt på YouTube for å se etter intervjuer eller lignende.

Modul åtte handlet enkelt fortalt om hvordan man skaper langvarige relasjoner med disse profesjonelle menneskene. Her viste Pesek til at «Thank You notes» er en god start. Det var og viktig at man spør personen om det er greit for dem om man eventuelt tar kontakt ved en senere anledning.

Oppsummering

Alt i alt gikk First Round-kurset til Paul Pesek ut på hvordan man skulle ta kontakt med profesjonelle personer. Her ble det vist til åtte moduler, hvor man fikk en helhetlig gjennom gang med alt fra hvordan finne personene, ta kontakt, hvordan ha en samtale med dem, og til slutt hvordan man skaper langvarige relasjoner.

//Henrik

OKR – Styringssettet for suksess

hentet fra: https://pixabay.com/

Da var den andre delen av faget digital ferdig, og vi har nå beveget oss inn i del tre av fire. Denne delen tar for seg temaet E-varehandel, hvor det er Karl Philip Lund som er vår foreleser. I dette innlegget vil jeg ta for meg styringssettet OKR.

OKR er et styringssett som brukes av er rekke store internasjonale, suksessfulle selskaper som eksempelvis Facebook, Netflix, Google, Spotify og Samsung. Enten om du som ansatt er en del av et start-up-prosjekt, et tradisjonelt selskap eller et digitalt selskap, kan du benytte deg av OKR.

I dette innlegget vil det bli skrevet om:

  • Hva er OKR?
  • Hvorfor bruke OKR?
  • Hvordan implementere OKR i din bedrift

Hva er OKR?

Som nevnt tidligere er OKR en form for et styringssett som flere store selskaper bruker. OKR er et akronym som står for Objective, Key Results. Objective er det som er selskapet sitt mål, mens Key Results er hvordan man har tenkt å komme dit. For å kunne sikre at alle ansatte innenfor bedriften aktivt jobber med OKR må målet til selskapet passe sammen med deres misjon. OKR handler enkelt fortalt om at alle ledd i organisasjonen skal svare på de to spørsmålene om hva man ønsker å oppnå og hvordan man tenker å komme dit. Disse spørsmålene vil bli satt for hvert kvartal.

Ved at alle leddene innad i organisasjonen besvarer disse to spørsmålene i hvert kvartal gjør at man tvinger tydelig frem hvilke prioriteringer som er viktige og man skaper et godt fokus i bedriften. I tillegg til dette blir det skapt en form for en sosial og transparent kontrakt mellom de ansatte innad i bedriften. Dette kommer som et resultat av at de ansatte besvarer spørsmålene og synliggjør sine mål for alle andre i organisasjonen.

For en enkel og rask forklaring av OKR se gjerne denne videoen:

Hvorfor bruke OKR?

Når det kommer til hvorfor man burde ta i bruk styringssettet OKR, er det at det er en enkel måte å styre en organisasjon på en start. OKR gjør at alle ansatte får en tydelig oversikt, retter fokuset deres, gir økt engasjement og øker gjennomføringskraften. I all hovedsak finnes det fire fordeler, som John Doerr snakker om, dersom man velger å implementere OKR i din bedrift:

  1. Fokus og forpliktelse til prioriteringene: Ved å bruke OKR tvinger det fram samtalen om hva som er det viktigste, og det gjør dermed at det er enklere å gi slipp på hva som ikke er viktig.
  2. Tilpasning og koblinger for teamarbeid: Ved å forplikte seg til transparente OKR-er i hele organisasjoner betyr det at alle kjenner til prioriteringene og kan selv organisere seg for å nå målene.
  3. Oversikt for ansvar: Regelmessig og transparent måling av fremdrift avdekker problemene tidligere og driver teamet riktig retning.
  4. Strekke seg mot det fantastiske: Ved å sette inn og deretter oppnå eller mislykkes med harde OKR-er, vil de la deg oppnå mer enn du trodde var mulig.

Informasjonen for disse fire fordelene ble hentet her.

Hvordan implementere OKR i din bedrift?

Dersom man tenker å innføre styringssettet OKR i sin bedrift er det et par ulike ting man bør tenke over. Når det kommer til å implementere OKR er det lurt å tenke på at de fleste bedrifter feiler under sin første runde. I tillegg til dette er det også lurt over at ikke alle ansatte er like tilpasningsdyktige eller åpne for endringer. Dette resulterer i at man derfor bør teste ut OKR i bedriften med en mindre gruppe, hvor du vet de er tilpasningsdyktige og fleksible. Man bør prøve dette i mindre grupper ihvertfall i et kvartal, gjerne flere, før man implementerer OKR i hele bedriften.

Når man har testet ut OKR i de mindre gruppene og det har gitt gode resultater, vil man være klar til å implementere det i hele bedriften. Når du skal iverksette OKR i hele bedriften er det et par steg som INEVO brukte som kan være relevante. Disse stegene er:

  1. Fortell hva du ønsker å oppnå innenfor det neste kvartalet i OKR-format
  2. Sjekk at dine OKR er i tråd med firmaet
  3. Diskuter dine OKR med en leder
  4. Daglig leder godkjenner alle OKR
  5. Alle publiserer sine OKR på et sted som er synlig for alle
  6. Kjøre ukentlige oppdateringer i Basecamp

INEVO sitt innlegg om OKR kan du finne her.

I startsfasen vil det være lurt å ha overordnede, team og individuelle OKR, hvorav både OKR for teamene og de individuelle korrelerer den overordnede målsetningen til bedriften. Når systemet har blitt implementert og det er en god flyt innad i bedriften, vil det være nok med kun teams og overordnede OKR.

Oppsummering

OKR er et styringssett som brukes av flere ledende bedrifter for å sikre fokus, samkjøring, engasjement og fremdrift. Dette er også noen av grunne til hvorfor man bør implementere OKR i sin bedrift. Når man skal implementere OKR inn i en bedrift vil det være lurt å ha en prøveperiode med mindre grupper, hvor du vet at de er tilpasningsdyktige. Dersom dette går bra, vil neste steg være å implementere det i hele bedriften. Det vil i starten være lurt å ha; en overordnede, individuelle og team OKR. Deretter når det er funnet en god flyt i bedriften vil det være nok med kun overordnede og teams.

//Henrik

Kilder:

Ulike barrierer mot klimatiltak

Bildet hentet fra: https://pixabay.com/no/illustrations/isbj%C3%B8rn-bj%C3%B8rner-arctic-is-sn%C3%B8-5813576/

I mitt forrige innlegg snakket jeg om hvilke av FNs 17 hovedmål som var mest bransjerelevant for virksomheten H&M. I dette innlegget vil jeg ta for meg de fem barrierene mot klimatiltak, og hvordan man kan løse disse utfordringene. Utgangspunktet for dette innlegget blir tatt i fra denne artikkelen.

Per Espen Stoknes som er en forsker ved Handelshøyskolen i BI har i løpet av flere år forsket på hva som gjør at vi mennesker ikke bidrar mer til å redde vår klode. I artikkelen som er linket til over, kommer han frem til fem barrierer. Disse fem er blir definert som:

  • 1. Oppleves langt borte
  • 2. Lei av dommedagsvarsler
  • 3. Konflikt mellom hva vi vet og hva vi gjør
  • 4. Fornektelse
  • 5. Vår identitet

Stoknes kommer og med fem løsninger, disse er henholdsvis:

  • 1. Kraften i sosiale nettverk
  • 2. Bruk positive rammer
  • 3. Enkle handlinger som utgjør en forskjell
  • 4. Historiefortelling
  • 5. Nye indikatorer og signaler

Barriere og løsning 1

Under den første barrieren mot klimatiltak omhandler det at det oppleves som noe, som er langt unna oss. For eksempel hører vi ofte om at isen på polene sakte, men sikkert smelter bort og dermed økes havnivået. For oss i Norge blir dette sett på som noe som rammer andre, og ikke oss.  

En løsning som Stoknes kommer med er bruk av sosiale medier. «bruk sosiale nettverk til å få budskapet hjem. Vi ønsker ofte å gjøre som de rundt oss gjør.». For eksempel kan man ta i bruk ulike «influencere» som promoterer ulike klimatiltak. Dette vil kunne hjelpe ved at mennesker som ser opp til en kjendis, og ser at de tar i bruk ulike klimatiltak, vil kunne bli inspirert og starte med dette selv.

Barriere og løsning 2

På den andre barrieren i artikkelen til Stoknes viser han til at folk har en tendens til å skygge unna temaer når man stadig hører de negative konsekvensene. Stoknes viser og til at vi som mennesker misliker alt som omhandler tap.

Den andre løsningen omhandler bruk av positive rammer. Som nevnt over skygger mennesker unna temaer som ofte handler om eksempelvis katastrofer og kostnader. Derfor går løsningen til Stoknes ut på å heller vise til de positive effektene ved å ta klimaet. For eksempel kan spørsmål om klima bli tatt opp ved å se på mulighetene istedenfor kostnadene.

Bildet hentet fra: https://pixabay.com/no/illustrations/barriereb%C3%A5nd-city-kvelden-5821997/

Barriere og løsning 3

Den tredje barrieren som blir presentert går ut på at det er hva vi mennesker gjør, som har noe å si for klimaet på kloden. Det har lite å si at vi vet all informasjon om hva som er klimavennlig og ikke, dersom vi fortsetter å ta fly, spise rødt kjøtt og bruker biler som går på fossile brennstoff.

Løsning tre tar for seg å forenkle handlinger som utgjør en forskjell. Om det er for eksempel er enkelt å få kjøpt grønne produkter, vil flere mennesker velge det.

Barriere og løsning 4

Den fjerde barrieren er fornektelse, i den form at det er en selvforsvarsmekanisme og ikke en mangel på informasjon. Dette kommer som et resultat av at vi mennesker kan oppleve fakta rundt klima og oppvarming som ubehagelige, og dermed søke en form for tilflukt fra ansvar.

En løsning på denne barrieren kan være å endre historiefortellingene fra at eksempelvis arter som er utrydningstruede til historier hvor man ser at mennesker har gjort en positiv endring på klimaet. Eksempelvis nye teknologiske løsninger som hjelper til med ulike klimatiltak.

Barriere og løsning 5

Den femte og siste barrieren Stoknes tar for seg i rapporten handler om vår identitet. Her viser Stoknes i artikkelen til at «Vi filtrerer nyheter gjennom vår profesjonelle og kulturelle identitet.» Vi som mennesker ser letter som oftest etter informasjon som støtter de holdningene og verdiene vi allerede har.

Løsningen på dette som blir lagt frem i artikkelen er at vi trenger nye indikatorer og signaler. Stoknes sier at «Vi skal fortsatt måle globale indikatorer som CO2-nivået i atmosfæren og smelting av Antarktis. Men vi må snakke mer om hva vi kan gjøre som innbyggere,».

I artikkelen fra Stoknes kommer han med fem ulike barrierer mot klimatiltak. Han viser og til fem ulike løsninger som kan bidra til at vi endrer våre holdninger når det kommer til klimaet på vår klode.

//Henrik

Kilder:

H&M & Fn sine bærekraftsmål

Hentet fra: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

I det forrige innlegget mitt skrev jeg litt kort om H&M, samt deres målgruppe og hvordan deres medievaner påvirker kundereisen. I dette innlegget vil jeg ta utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, da med fokus på de jeg mener er mest relevant for virksomheten H&M.

FNs bærekraftsmål

«FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030». FNs sin klimamål plan kan deles inn i 17 ulike hovedmål som igjen har 167 delmål. Disse 17 hovedmålene dekker tre ulike dimensjoner, disse dimensjonene er: Økonomisk utvikling, sosial inkludering og miljømessig beskyttelse. For H&M som en virksomhet vil jeg si at FNs bærekraftsmål 12, Ansvarlig forbruk og produksjon, og 13, Stoppe klimaendringene, er mest relevante.

12. Ansvarlig forbruk og produksjon

Hentet fra: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/ansvarlig-forbruk-og-produksjon

FN sitt bærekraftsmål 12 handler om overforbruk og bærekraftig livsstil. FN definerer dette målet på sin nettside som et mål for å «Sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre». Ettersom at dette bærekraftsmålet handler om bærekraft og forbruk vil dette gå under dimensjonen miljømessig beskyttelse.

«Tekstiler utgjør en betydelig del av den globale miljøbelastningen. De nyeste rapportene på feltet anslår at klær er ansvarlig for 6,7 % av de globale menneskeskapte CO2-utslippene, mens sko står for 1,3%». Jeg ser derfor på dette klimamålet fra FN som meget relevant for motebransjen, som H&M er en stor virksomhet i, grunnet at bransjen er en «miljøversting». Videre i artikkelen som er linket til over, vises det også til at syntetiske tekstiler har en enorm miljøpåvirkning når det kommer til mikroplast i havet. «Estimater antyder at så mye som 20 til 30 prosent av all mikroplast i havet er fibre fra syntetiske klær».

H&M er selv klar over at moteindustrien er en av de mest forurensende industriene i verden, og en av de største vannforbrukerne. I en artikkel fra Røde Kors blir det vist til at moteindustrien bruker 93 milliarder kubikkmeter vann årlig. Her vises det også til at for å lage kun et par med jeans brukes det rundt 7 500 liter vann. Jeg ser derfor på dette bærekraftsmålet fra FN som meget relevant for bransjen H&M opererer i, grunnet de store klimautslippene som skapes under en produksjon.

13. Stoppe klimaendringene

Hentet fra: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/stoppe-klimaendringene

FNs nettside under klimamålet 13, står det blant annet «Effektene av klimaendringene er synlige over hele verden. Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget omtrent 1 ℃ siden den førindustriell tid, i tillegg fortsetter havnivået å stige». I 2018 stod moteindustrien ansvarlig for minst fire prosent av den globale klimagassutslippet. Dette tilsvarer mer enn det totale karbonutslippet fra økonomien til Storbritannia, Frankrike og Tyskland til sammen. Dersom denne utviklingen fortsetter er det flere forskere som mener at det kan utløse globale naturkatastrofer. Grunnet dette, vil jeg si at dette er et meget relevant mål for bransjen H&M er i.

Alt i alt finnes det 17 hovedmål for FNs bærekraftsmål, som igjen har totalt 167 delmål. Disse målene dekker tre ulike dimensjoner, hvorav disse er: økonomisk utvikling, sosial inkludering og miljømessig beskyttelse. De klimamålene jeg ser som mest bransjerelevante for H&M er nummer 12 og 13.

//Henrik

Kilder:

H&M og kundereise

Nå som første del av faget digital markedsføring er ferdig, har vi beveget oss inn i to av fire. Denne delen av faget tar for seg Sosial kommunikasjon sett fra et bærekraftig perspektiv, hvor det er Cecilie Staude som er vår foreleser. I dette innlegget vil jeg først skrive litt generelt om H&M, og deretter om hva som kjennetegner kundereisen til målgruppen til H&M med utgangspunkt i forbrukeratferd og medievaner.

H&M

Hennes & Mauritz AB er en svensk butikkjede som ble grunnlagt i september 1947 av Erling Persson. Da Persson først grunnla butikkjeden het den kun Hennes med fokus på salg av dameklær. Det var først i 1968 da Persson kjøpte opp jaktbutikken Maurtiz Widforss at navnet deres ble endret til det vi nå kjenner som Hennes & Mauritz (H&M). Det var under kjøpet av Mauritz Widforss at et lager med herretøy også fulgte med, noe som førte til begynnelsen av salg av herre- og barneklær. Forretningsidéen til H&M har fra dagen det ble grunnlagt vært å levere «mote og kvalitet til beste pris». Fra den ene butikken i 1947 har de nå over 179,000 ansatte rundt i hele verden. H&M har og flere merker som går under «The H&M Group». Noen av disse merkene er blant annet H&M Home, COS, Weekday og Monki. For mer generell informasjon om H&M og deres historie, sjekk gjerne ut denne linken.

Målgruppe

H&M er per dags dato en av de største tekstilforhandlerne og en verdenskjent butikkjede. Grunnet at H&M er en av de største tekstilforhandlerne har de også en meget bred kundegruppe i alle aldre. Som nevnt over så startet H&M som en klesbutikk for damer med fokus på moteriktige klær til en rimelig pris. Det er også varesortimentet for i kvinner, som er deres største. På bakgrunn av dette vil jeg derfor si at hovedmålgruppen til H&M er kvinner i 18-25 år som er opptatt av moteriktige klær, men som ikke har den sterkeste økonomiske evnen.

Medievaner

Medievaner er hele tiden i en kontinuerlig endring. I tabellen under kan du se hvordan bruken av de ulike mediene har endret seg fra 1991 til 2019. Her kan man for eksempel se at andelen som bruker papiraviser som et medium i en gjennomsnittsdag har minket fra 84% i 1991 til 27% i 2019. I tillegg til dette kan man også se at internettet har økt fra 27% i år 2000 til 90% i 2019. Dette er noe som viser tydelig til at medievanene har endret seg drastisk.

Hentet fra: https://www.ssb.no/medie

Kundereisen

For å kunne beskrive kjennetegnene ved kundereisen til H&Ms målgruppe er det greit å vite hva en kundereise er. En kundereise er hele prosessen en person gjør fra man først oppdager et behov man har, til man har fullført et kjøp. Under denne prosessen er det flere ulike faktorer som spiller inn, som bidrar til en kundes vurdering rundt et kjøp. Grunnet medievanene har endret seg mye over til digitale plattformer vil kundereisen i dette innlegget baseres på kundereisen på nett. Denne kundereisen kan deles inn i 3 ulike faser, disse er:

  • Før-kjøps-fasen
  • Kjøpsfasen
  • Etter-kjøps-fasen

Før-kjøps-fasen

Den første fasen man går gjennom under en kundereise er den såkalte før-kjøps-fasen. I denne delen er det tre underkategorier som spiller inn, hvor den første er problemerkjennelse. Under problemerkjennelsen oppdager en person at de har et behov de ønsker dekket. Det vil si at man blir bevisst på at et behov har oppstått, for eksempel om man trenger en ny t-skjorte. Når en person har blitt bevisst på dette behovet, beveger man seg inn i søkeprosessen. Under søkeprosessen vil en kunde se etter informasjon rundt et eventuelt produkt. Eksempelvis at man sjekker ut pris, kvalitet og hvilket stoff t-skjorten er laget av. Videre blir neste steg for en kunde vurderingsfasen. Her ser kunder på ulike alternativer som finnes og vurderer de på bakgrunn av informasjonen man finner. For eksempel så sammenlikner man fordelene og ulempene ved et produkt, samt at man ser på vurderinger fra andre og tester som eventuelt er blitt utført.

Kjøpsfasen

I kjøpsfasen er det kjøpsbeslutningen som kommer til verks. Her er det alle interaksjoner kunden har med virksomheten under selve kjøpet, som eksempelvis valg av produkt og betalingsløsninger. Dersom en kunde finner et produkt de vil ha fra H&M sin nettside, kan de enkelt klikke på produktet à Legg til i handlekurv à Gå videre til kassen, deretter legger man inn betalingsmetoden sin og så blir varen levert til deg.

Etter-kjøps-fasen

Etter-kjøps-fasen går ut på brukeropplevelsen av et produkt eller tjeneste. Her ser man på atferden til kunden etter kjøpet. Noe H&M kan iverksette i større grad er en oppfølgning av kunder etter kjøp. Dette kan gjøres eksempelvis via e-post hvor de kan stille et par enkle spørsmål om produkt- eller tjenesteopplevelsen.

Til slutt vil jeg konkludere med at medievanene er i kontinuerlig forandring, og at internettet er det mest brukte mediet per dags dato. Kundereisen på nettet kan deles inn i tre faser, hvor det er et par underpunkter innenfor fasene.

// Henrik

Kildeliste:

Refleksjonsnotat fra første del

Bildet er tatt av Mediamodifier fra Pixabay

Da er første av fire bolker kommet til en ende. Vår foreleser Arne Krokan har fra første forelesning snakket om ulike elementer innenfor Digital økonomi, noe som har vært både spennende og lærerikt. Dette innlegget vil derfor være et refleksjonsnotat hvor jeg vil skrive litt om hva vi har lært hittil, hva konsekvensene av det vi har lært om kan bli og hvilke temaer jeg har syntes vært ekstra spennende.

Hva har vi lært til nå?

I faget «digital økonomi» som går under valgemnet «Digital markedsføring» har vil lært om blant annet plattformer, kunstig intelligens og blokkjeder. Krokan har gjennom sin del snakket om flere ulike digitale plattformer. Han har blant annet nevnt Facebook, Vipps og Finn som noen eksempler på digitale plattformer. I de første forelesningene var det ofte Marianne Hagelia som startet med å snakke om studieteknikker og hvordan man skal kilde bilder på korrekt måte. Da vi startet dette semesteret tenkte jeg litt på hva jeg tenkte digital markedsføring gikk ut på, og jeg har lært at det er ekstremt mye mer enn hva jeg antok. Vi har og lært mye om ulike muliggjørende teknologier, og det er her jeg fant en ekstra interesse for kunstig intelligens.

Konsekvenser ved bruk av kunstig intelligens

Under forelesningene har Krokan ofte snakket om kunstig intelligens, hvor han har vist til både de positive og negative sidene ved dette.

Når jeg har lest på egenhånd eller hørt på forelesninger om kunstig intelligens, blir det som oftest skrevet om alle de ulike mulighetene kunstig intelligens kan gi oss. Vi ser at blant annet at biler blir mer og mer selvkjørende grunnet bruken av kunstig intelligens. Selv om vi per dags dato ikke har kommet spesielt langt innenfor selvkjørende biler, så ser man at utviklingen er i stadig utvikling.

Selv om kunstig intelligens åpner for muligheter, kan man stadig lese i artikler og forskningsrapporter om at roboter med kunstig intelligens kan løse oppgaver raskere og bedre enn hva ett menneske kan. I tillegg til dette gjør kunstig intelligens at roboter lærer på egenhånd, og man kan dermed tenke at roboter vil ta over for mennesker. En annen konsekvens ved kunstig intelligens er og at tradisjonelle arbeidsoppgaver vil benytte seg av en robot fremfor en person.  

Hva har jeg funnet interessant?

Som jeg nevnte tidligere syntes jeg at forelesningene hvor det ble snakket om kunstig intelligens. Jeg syntes dette var spesielt interessant ettersom det er noe jeg har hørt mye om fra tidligere. Det jeg syntes var interessant var alle mulighetene som kunstig intelligens allerede har gitt, samt hvilke de kan åpne for. For eksempel selvkjørende biler, som jeg har skrevet litt om i et innlegg, er noe jeg synes er meget spennende. Tanken om at man kan sette seg inn i en bil, kjøre til den destinasjonen man skal til, uten å måtte gjøre noe som helst er noe jeg ser frem til.

Til slutt vil jeg si at vi har lært ekstremt mye spennende, samt ting som er relevant til arbeidslivet av Arne Krokan. Nå er det over til neste del under valgemnet «digital markedsføring», som jeg satser på blir like spennende og lærerikt.

-Henrik

Blokkjede og Kryptovaluta

Bildet er tatt av xresch fra Pixabay

I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg begrepene blokkjeder og kryptovaluta. Dette innlegget vil først forklare hva blokkjeder er. Ettersom at blokkjeder kan være litt vanskelig å forstå seg på, vil forhåpentligvis denne forklaringen være med på å forenkle begrepet. Videre i innlegget vil jeg skrive litt om kryptovaluta, og hva dette innebærer. Til slutt vil jeg se litt nærmere på hva disse begrepene kan bli brukt til i Norge.

Hva er en blokkjede?

Det var under en forelesning med Arne Krokan jeg for første gang hørte om begrepet blokkjede. Selv om jeg fra tidligere er kjent med fenomenet kryptovaluta, visste jeg lite om hvordan dette fungerte. Noe som de fleste er kjent med nå til dags er Bitcoin, som er en form for kryptovaluta. Den mest kjente bruken av blokkjeder er ved Bitcoin og andre ulike kryptovalutaer, men hva er det det betyr?

Blokkjede ble først foreslått av kryptografen David Chaum i 1982. På denne tiden var dette kun et teoretisk arbeid. Det var først i 2008 at blokkjede ble fysisk iverksatt. Det var da Satoshi Nakamoto som utviklet en blokkjede i sammenheng med utviklingen av Bitcoin. Satoshi Nakamoto er pseudonym, som vil si at det ikke er noen som vet hvem som står bak denne identiteten, enten om det er en enkelt person eller en gruppe mennesker.

Blokkjede enkelt forklart er en slags logg, hvorav denne loggen består av flere ulike «blokker» som inneholder informasjon digitalt, hvor alle i nettverket til en blokk har tilgang til i sanntid. Den formelle definisjonen av blokkjede som snl har, er; «En blokkjede er en desentralisert og distribuert digitalt «regnskapsbok» som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner.». Bruken av blokkjeder er som nevnt mest kjent i form av kryptovalutaen Bitcoin. Blokkjede i Bitcoin brukes som en sikkerhet ved pengetransaksjoner. Blokkjeder gjør det umulig å endre eller forfalske transaksjoner, noe som gir en sikkerhet til mennesker, spesielt i deler av verden hvor det er mye korrupsjon. Dette kommer som en følge av at transaksjonen blir distribuert og ikke kopiert eller overført. Videre er lagringen av informasjonen desentralisert, noe som vil si at det ikke er noen som «eier» systemet. Selv om ingen eier systemet, kan alle som bruker systemet hjelpe til med å bruke det. Dette er viktig ettersom at det gjør det vanskelig for en person å ødelegge eller forstyrre nettverket, som igjen gir en sikkerhet til brukerne.

For å enkelt kunne forstå blokkjeder på under to og et halvt minutt, anbefaler jeg denne videoen:

Kryptovaluta

Kryptovaluta er per dags dato en markedsgigant som opererer globalt og har en verdi på flere hundre milliarder dollar, men hva er egentlig kryptovaluta? Det finnes i dag flere ulike kryptovalutaer, som blant annet Bitcoin, Ethereum og Litecoin. Kryptovaluta er et digitalt pengesystem hvor det ikke er et behov for en tredjepart, eksempelvis banken, for å gjennomføre transaksjoner. Som nevnt tidligere er Bitcoin sitt system bygget av blokkjeder, her blir informasjonen distribuert offentlig for alle brukere til å se, utenat identiteten til en bruker blir avslørt.

Bildet er tatt av WorldSpectrum fra Pixabay

Hva kan blokkjede og kryptovaluta gi til Norge?

Kryptovaluta ble i hovedsak laget for å forsikre brukerne sine om at deres informasjon kan holdes hemmelig fra tredjeparter dersom det skulle være ønskelig. Dette er spesielt gunstig for mennesker hvor deres regjering eller bank er korrupte. Det blir da en slags sikkerhet for brukere om at det ikke kan forekomme noe form for korrupsjon ved transaksjonene. Noe av det som gjør at kryptovalutaen er såpass spesiell er at «transaksjonsloggene» deres er offentlige. Hvor i et tradisjonelt betalingssystem finnes tredjeparter som innehar all informasjonen. Eksempelvis ved en transaksjon vil det i det tradisjonelle systemet være en bank som sitter på informasjonen om hva du har brukt penger på. Det at kryptovalutaer har offentlige «transaksjonslogger» gjør at samtlige noder (brukere) på nettverket har tilgang til informasjonen den inneholder. Dette resulterer i at det er enkelt for nodene å enten avslå eller bekrefte nye transaksjoner.

Som jeg har nevnt et par ganger så er blokkjeder laget for at informasjon og transaksjoner skal holdes hemmelig fra tredjeparter, noe som er meget viktig i blant annet korrupte land. Selv om Norge i seg selv ikke er et korrupt land, finnes det fortsatt noen muligheter som blokkjeder kan åpne for. Som tidligere nevnt, så er det umulig for noen å endre på eller forfalske en transaksjon ved bruk av blokkjeder. Dette gir da en ekstra sikkerhet til brukerne ved at de vet det ikke er mulig. I tillegg til dette vil det være vanskeligere for personer «å lure» systemet, noe som resulterer i et bedre og sikrere samfunn. En annen ting blokkjeder kan gi til Norge er at det kan kutte ned eventuelle transaksjonskostnader. Ettersom at blokkjeder ikke tar i bruk tredjeparter, vil det kunne føre til at blant annet informasjonskostnaden blir lavere.

Blokkjeder og kryptovaluta er i stadig utvikling og man ser at det sakte, men sikkert tar større og større plass i markedet, med en verdi på flere hundre milliarder. Blokkjeder åpner opp mange store muligheter og fordeler for mennesker, spesielt de som lever i et korrupt regime. Alt i alt synes jeg at blokkjede og kryptovaluta er meget interessant å følge med på, spesielt utviklingen nå videre.

-Henrik

Kilder:

Bilder:

Filterbobler og ekkokammre – politisk påvirkning?

Bildet er tatt av Dariusz Sankowski fra Pixabay

I det forrige blogginnlegget mitt ble det skrevet om den digitale plattformtjenesten Finn.no og hvordan de kutter ned på kunders transaksjonskostnader. Det ble blant annet nevnt filtreringssystemet deres som en av årsakene til lavere transaksjonskostnader. I dette innlegget vil jeg ta for meg fenomenene filterbobler og ekkokammre. Jeg vil starte med å forklare hva disse fenomenene er. Deretter vil jeg komme inn på hvordan de oppstår, og til slutt vil jeg skrive om konsekvenser disse fenomenene kan ha innenfor politikk.

Hva er filterbobler og ekkokammre og når oppstår det?

Filterbobler ble først introdusert av internettaktivisten og forfatteren Eli Pariser, i boken hans The Filter Bubble i 2011. Definisjonen til snl er «Filterboble er en systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på internett som kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkeltbrukere eller gruppe.». Filterboble oppstår som et resultat når man tar i bruk en algoritme på en nettside som sorterer informasjon en bruker søker etter. Om man for eksempel skal kjøpe seg et par nye sko for trening fra Nike, kan man enkelt huke av dette i ett filtreringssystem på de fleste nettbutikker. Dette er en fordel for kunden når det er snakk om sko, ettersom at du vil få opp sko som matcher din filtrering, samt at det kan komme reklamer som passer til dette.

Selv om det er store fordeler ved eksempelvis kjøp av sko, vil det være noen ulemper av dette også. Om man for eksempel skal lese seg opp på politikken eller nyheter, kan disse filtreringssystemene resultere i at man kun får opp politiske nyheter som stemmer overens med dine synspunkter. Når det kommer til politikk er det viktig for eventuelle velgere å se på hvor de ulike partiene står i ulike saker, samt se på begrunnelsene til hvorfor de mener som de gjør. Om man da havner i en filterboble, hvorav informasjonen du får inn, er det samme som man allerede mener. Dette kan resultere i at man føler på at «alle tenker som meg», selv om realiteten er at det finnes flere ulike perspektiver. Dette vil da bli et ekkokammer, hvor de samme meningene og perspektivene blir sendt eller delt på eksempelvis sosiale medier. Det vil da si at ekkokammre oppstår som et resultat av filterbobler.

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Fenomenenes politiske påvirkning

Som nevnt kan det oppstå ekkokammer ved informasjonen rundt politikk og nyheter. Men hvilken påvirkning kan dette ha for samfunnet. Dersom man kontinuerlig får utelukkende informasjon som støtter eller bekrefter sine politiske syn og holdninger, vil man ikke kunne vie horisonten og ta til seg informasjon fra andre sine ulike perspektiver. Man har tidligere sett hvor viktig det er for et moderne samfunn å kunne endre holdninger og syn. Det at man ikke får utfordret eller utvidet synet sitt vil gjøre at utviklingen av samfunnet vil stagnere.

Et av de sentrale prinsippene i demokratiet er at meninger blir bedre dersom man setter de opp mot hverandre. Altså, ny informasjon og nye perspektiver er ekstremt viktig for demokratiet. Om man ser på valget i USA som nylig var, er Donald Trump et godt eksempel på bruk av filterbobler og ekkokammre. Før den permanente suspensjonen av Twitter-kontoen til Donald Trump, brukte han kontoen sin til å dele kun nyhetsartikler og politiske holdninger som støttet hans sak, med sine 80+ millioner følgere. I tillegg til dette hadde han kun 51 andre kontoer som han fulgte, og hvor han delte deres innlegg. Disse 51 personene han fulgte var alle mennesker som støttet Trump og hadde de samme meningene. Dette gjorde at de 80+ millionene som fulgte han fikk kun opp nyhetsartikler som støttet opp under Trump, og det er enklere for dem å tenke at det er «de riktige» holdningene. Når disse menneskene da deler Trump sine innlegg videre på sine representative kontoer, vil det oppstå et ekkokammer hvor informasjonen som blir delt ikke har blitt utfordret.

Disse konsekvensene kommer som et resultat av digitaliseringen, før ble man eksponert for nyhetsområder ved blant annet papiravis eller nyhetssendinger. Det var da ikke mulig å filtrere informasjonen ut ifra hva en selv interesserte seg for, og man så gjennom en hel nyhetssending. Per dags dato får de fleste unge nyhetsinformasjonen via sosiale medier, og det på disse mediene hvor man nå kan enkelt filtrere hva man vil ha informasjon om. For mennesker sin del har det ofte vært naturlig å omgi seg med likesinnede mennesker. Ved at man nå kan enkelt filtrere, er det lett for unge å holde seg til nettforumer som har de samme holdningene.

Filterbobler oppstår ved bruk av algoritmesystemer som sorterer informasjonen en bruker ser etter. Ved kjøp av varer som sko vil disse algoritmene være til stor hjelp for kunder, samt at det vil senke transaksjonskostnadene. Ved politikk og nyheter derimot vil det skape ulemper ved at det skapes ett ekkokammer, hvor informasjonen og sakene som kommer opp vil handle om det samme, og ha de samme holdningene. Det er viktig for demokratiet at meninger og holdninger blir satt opp mot hverandre, slik at det ikke stagnerer og svekkes.

Henrik

Kilder:

Bilder:

Plattformtjenesten finn.no

Hentet fra: https://www.pexels.com/nb-no/bilde/beroring-bilde-data-digital-267350/

Dette blogginnlegget vil svare på oppgaven som ble gitt etter forelesningen 19. januar. Bloggoppgaven gikk ut på at man skulle ta for seg en plattformtjeneste, som gjerne var norsk. Plattformtjenesten jeg har valgt å ta for meg er Finn.no. I innlegget vil jeg starte med å forklare hva en plattformtjeneste er, hvordan denne plattformen fungerer, hvem som er aktørene og hva denne plattformen kan gjøre for å senke transaksjonskostnader.

Hva er en plattformtjeneste?

Når det er snakk om plattformer, er det lurt å skille mellom digitale og fysiske plattformer. Fysiske plattformer er steder hvor man samhandler med kunder eller selgere fysisk. For eksempel er Storo Storsenter en fysisk plattform hvor man går rundt i forskjellige butikker og fysisk kommuniserer og handler. Ettersom at fysiske plattformer krever at man fysisk er et sted, vil digitale plattformer gå ut på at man kommuniserer og handler over nett. Dette innlegget vil som sagt ta for seg Finn.no som en plattform, og det vil derfor skrives om den digitale versjonen av plattform. En digital plattform blir beskrevet av Erik Slørdal Skjemstad i denne artikkelen som «en teknisk løsning optimalisert for å samle, oppbevare og bearbeide data du samler inn».

Hvordan fungerer Finn.no og hvem er aktørene?

Finn.no er som nevnt en digital plattform. Inne på finn sin nettside er det flere ulike valgmuligheter man har. Man kan enten selge en vare, produkt eller tjeneste, eller så kan man kjøpe disse tingene. I tillegg til dette er det også mulig for blant annet bedrifter eller organisasjoner å legge ut stillingsannonser som folk enkelt kan søke på. For eksempel om man har en bil man har lyst til å selge, kan man opprette en annonse på Finn hvor man skriver om bilen, samt vise bilder av den. Om en eventuell kjøper er interessert i bilen kan de sende en direkte melding til selger, hvor man der kan avtale pris, møte sted og lignende.

De ulike aktørene til Finn er i all hovedsak privatpersoner, men i noen tilfeller bedrifter eller organisasjoner. Enten det er privatpersoner som kjøpere av en tjeneste, produkt eller vare, eller privatpersoner som selger. Som nevnt kan det og være tilfeller hvor det er bedrifter som etterlyser ansatte for en jobbstilling, da blir det ikke privatperson som «selger», men at det er privat personer som kjøpere. Aktørene til Finn har også forskjellige behov de vil få dekket, det vil si at det er ulikt hvor ofte en person bruker Finn. Om man er nyinnflyttet i en leilighet vil man muligens være mer inne på siden for å kjøpe ting til leiligheten sin, enn hva man ville gjort dersom man ikke er nyinnflyttet. Samme går for personer som skal flytte ut av en leilighet og skal selge noe av møblementet sitt, vil man oftere være innom Finn.

Hentet fra: https://www.pexels.com/nb-no/bilde/betaling-baerbar-datamaskin-e-handel-hand-34577/

Hva gjør Finn for å senke brukernes transaksjonskostnader?

Finn.no gjør det mulig for enhver person å selge det de selv har lyst til. Ved bruk av Finn kan en privatperson selge sine tjenester, produkter eller varer uten at det er behov for et mellomledd som eksempelvis en selger. Man tar selv kontroll på prissettingen for produktet, og man har direkte samtaler med en potensiell kjøper. Dette resulterer i at selgeren slipper å bruke penger på å anskaffe en selger, noe som gjør at transaksjonskostnadene blir lavere. I tillegg til dette er det helt gratis for alle å legge ut diverse annonser på Finn, dette gjør at man kan «markedsføre» produktet sitt, uten å måtte betale noen eventuelt et firma for å gjøre dette. At det er gratis for brukere å legge ut ting til salgs på Finn, resulterer i at transaksjonskostnadene minkes.

Videre finnes det ulike «filtere» på nettsiden til Finn som gjør det enkelt for brukerne å finne den varen man har lyst på, samt hvor i landet det finnes selgere av denne varen. Om man for eksempel bor i Oslo, kan man huke av dette på nettsiden slik at man finner noen i samme by, eller enda nærmere om man huker av spesifikke bydeler. Dette gjør at man kan enkelt møte selger eller kjøper i nærområdet der man bor, og man da ikke trenger å betale noe form for frakt eller lignende. Dette resulterer også til en måte hvor Finn senker transaksjonskostnadene for deres brukere.

Den digitale plattformen Finn.no er en nettside for kjøp og salg av alt mulig, hvorav det hovedsakelig er privatpersoner som står for salgene og kjøpene. Finn er med på å senke transaksjonskostnadene til deres brukere, ved blant annet at det er gratis å legge ut annonse, og at man enkelt kan finne selgere i sitt nærområde.

-Henrik

Kilder:

Bilder: