Blokkjede og Kryptovaluta

Bildet er tatt av xresch fra Pixabay

I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg begrepene blokkjeder og kryptovaluta. Dette innlegget vil først forklare hva blokkjeder er. Ettersom at blokkjeder kan være litt vanskelig å forstå seg på, vil forhåpentligvis denne forklaringen være med på å forenkle begrepet. Videre i innlegget vil jeg skrive litt om kryptovaluta, og hva dette innebærer. Til slutt vil jeg se litt nærmere på hva disse begrepene kan bli brukt til i Norge.

Hva er en blokkjede?

Det var under en forelesning med Arne Krokan jeg for første gang hørte om begrepet blokkjede. Selv om jeg fra tidligere er kjent med fenomenet kryptovaluta, visste jeg lite om hvordan dette fungerte. Noe som de fleste er kjent med nå til dags er Bitcoin, som er en form for kryptovaluta. Den mest kjente bruken av blokkjeder er ved Bitcoin og andre ulike kryptovalutaer, men hva er det det betyr?

Blokkjede ble først foreslått av kryptografen David Chaum i 1982. På denne tiden var dette kun et teoretisk arbeid. Det var først i 2008 at blokkjede ble fysisk iverksatt. Det var da Satoshi Nakamoto som utviklet en blokkjede i sammenheng med utviklingen av Bitcoin. Satoshi Nakamoto er pseudonym, som vil si at det ikke er noen som vet hvem som står bak denne identiteten, enten om det er en enkelt person eller en gruppe mennesker.

Blokkjede enkelt forklart er en slags logg, hvorav denne loggen består av flere ulike «blokker» som inneholder informasjon digitalt, hvor alle i nettverket til en blokk har tilgang til i sanntid. Den formelle definisjonen av blokkjede som snl har, er; «En blokkjede er en desentralisert og distribuert digitalt «regnskapsbok» som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner.». Bruken av blokkjeder er som nevnt mest kjent i form av kryptovalutaen Bitcoin. Blokkjede i Bitcoin brukes som en sikkerhet ved pengetransaksjoner. Blokkjeder gjør det umulig å endre eller forfalske transaksjoner, noe som gir en sikkerhet til mennesker, spesielt i deler av verden hvor det er mye korrupsjon. Dette kommer som en følge av at transaksjonen blir distribuert og ikke kopiert eller overført. Videre er lagringen av informasjonen desentralisert, noe som vil si at det ikke er noen som «eier» systemet. Selv om ingen eier systemet, kan alle som bruker systemet hjelpe til med å bruke det. Dette er viktig ettersom at det gjør det vanskelig for en person å ødelegge eller forstyrre nettverket, som igjen gir en sikkerhet til brukerne.

For å enkelt kunne forstå blokkjeder på under to og et halvt minutt, anbefaler jeg denne videoen:

Kryptovaluta

Kryptovaluta er per dags dato en markedsgigant som opererer globalt og har en verdi på flere hundre milliarder dollar, men hva er egentlig kryptovaluta? Det finnes i dag flere ulike kryptovalutaer, som blant annet Bitcoin, Ethereum og Litecoin. Kryptovaluta er et digitalt pengesystem hvor det ikke er et behov for en tredjepart, eksempelvis banken, for å gjennomføre transaksjoner. Som nevnt tidligere er Bitcoin sitt system bygget av blokkjeder, her blir informasjonen distribuert offentlig for alle brukere til å se, utenat identiteten til en bruker blir avslørt.

Bildet er tatt av WorldSpectrum fra Pixabay

Hva kan blokkjede og kryptovaluta gi til Norge?

Kryptovaluta ble i hovedsak laget for å forsikre brukerne sine om at deres informasjon kan holdes hemmelig fra tredjeparter dersom det skulle være ønskelig. Dette er spesielt gunstig for mennesker hvor deres regjering eller bank er korrupte. Det blir da en slags sikkerhet for brukere om at det ikke kan forekomme noe form for korrupsjon ved transaksjonene. Noe av det som gjør at kryptovalutaen er såpass spesiell er at «transaksjonsloggene» deres er offentlige. Hvor i et tradisjonelt betalingssystem finnes tredjeparter som innehar all informasjonen. Eksempelvis ved en transaksjon vil det i det tradisjonelle systemet være en bank som sitter på informasjonen om hva du har brukt penger på. Det at kryptovalutaer har offentlige «transaksjonslogger» gjør at samtlige noder (brukere) på nettverket har tilgang til informasjonen den inneholder. Dette resulterer i at det er enkelt for nodene å enten avslå eller bekrefte nye transaksjoner.

Som jeg har nevnt et par ganger så er blokkjeder laget for at informasjon og transaksjoner skal holdes hemmelig fra tredjeparter, noe som er meget viktig i blant annet korrupte land. Selv om Norge i seg selv ikke er et korrupt land, finnes det fortsatt noen muligheter som blokkjeder kan åpne for. Som tidligere nevnt, så er det umulig for noen å endre på eller forfalske en transaksjon ved bruk av blokkjeder. Dette gir da en ekstra sikkerhet til brukerne ved at de vet det ikke er mulig. I tillegg til dette vil det være vanskeligere for personer «å lure» systemet, noe som resulterer i et bedre og sikrere samfunn. En annen ting blokkjeder kan gi til Norge er at det kan kutte ned eventuelle transaksjonskostnader. Ettersom at blokkjeder ikke tar i bruk tredjeparter, vil det kunne føre til at blant annet informasjonskostnaden blir lavere.

Blokkjeder og kryptovaluta er i stadig utvikling og man ser at det sakte, men sikkert tar større og større plass i markedet, med en verdi på flere hundre milliarder. Blokkjeder åpner opp mange store muligheter og fordeler for mennesker, spesielt de som lever i et korrupt regime. Alt i alt synes jeg at blokkjede og kryptovaluta er meget interessant å følge med på, spesielt utviklingen nå videre.

-Henrik

Kilder:

Bilder:

En kommentar på “Blokkjede og Kryptovaluta

  1. Hei Henrik!
    Detter veldig bra, her har du skrevet et både informativt og reflektert innlegg om hva bloggkjeder er og hva de kan brukes til. Minner om at det er fint hvis du kildehenviser mer i løpende tekst med hyperlink.
    Hva kan være ulempene med bruk av blokkjeder?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *