Filterbobler og ekkokammre – politisk påvirkning?

Bildet er tatt av Dariusz Sankowski fra Pixabay

I det forrige blogginnlegget mitt ble det skrevet om den digitale plattformtjenesten Finn.no og hvordan de kutter ned på kunders transaksjonskostnader. Det ble blant annet nevnt filtreringssystemet deres som en av årsakene til lavere transaksjonskostnader. I dette innlegget vil jeg ta for meg fenomenene filterbobler og ekkokammre. Jeg vil starte med å forklare hva disse fenomenene er. Deretter vil jeg komme inn på hvordan de oppstår, og til slutt vil jeg skrive om konsekvenser disse fenomenene kan ha innenfor politikk.

Hva er filterbobler og ekkokammre og når oppstår det?

Filterbobler ble først introdusert av internettaktivisten og forfatteren Eli Pariser, i boken hans The Filter Bubble i 2011. Definisjonen til snl er «Filterboble er en systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på internett som kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkeltbrukere eller gruppe.». Filterboble oppstår som et resultat når man tar i bruk en algoritme på en nettside som sorterer informasjon en bruker søker etter. Om man for eksempel skal kjøpe seg et par nye sko for trening fra Nike, kan man enkelt huke av dette i ett filtreringssystem på de fleste nettbutikker. Dette er en fordel for kunden når det er snakk om sko, ettersom at du vil få opp sko som matcher din filtrering, samt at det kan komme reklamer som passer til dette.

Selv om det er store fordeler ved eksempelvis kjøp av sko, vil det være noen ulemper av dette også. Om man for eksempel skal lese seg opp på politikken eller nyheter, kan disse filtreringssystemene resultere i at man kun får opp politiske nyheter som stemmer overens med dine synspunkter. Når det kommer til politikk er det viktig for eventuelle velgere å se på hvor de ulike partiene står i ulike saker, samt se på begrunnelsene til hvorfor de mener som de gjør. Om man da havner i en filterboble, hvorav informasjonen du får inn, er det samme som man allerede mener. Dette kan resultere i at man føler på at «alle tenker som meg», selv om realiteten er at det finnes flere ulike perspektiver. Dette vil da bli et ekkokammer, hvor de samme meningene og perspektivene blir sendt eller delt på eksempelvis sosiale medier. Det vil da si at ekkokammre oppstår som et resultat av filterbobler.

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Fenomenenes politiske påvirkning

Som nevnt kan det oppstå ekkokammer ved informasjonen rundt politikk og nyheter. Men hvilken påvirkning kan dette ha for samfunnet. Dersom man kontinuerlig får utelukkende informasjon som støtter eller bekrefter sine politiske syn og holdninger, vil man ikke kunne vie horisonten og ta til seg informasjon fra andre sine ulike perspektiver. Man har tidligere sett hvor viktig det er for et moderne samfunn å kunne endre holdninger og syn. Det at man ikke får utfordret eller utvidet synet sitt vil gjøre at utviklingen av samfunnet vil stagnere.

Et av de sentrale prinsippene i demokratiet er at meninger blir bedre dersom man setter de opp mot hverandre. Altså, ny informasjon og nye perspektiver er ekstremt viktig for demokratiet. Om man ser på valget i USA som nylig var, er Donald Trump et godt eksempel på bruk av filterbobler og ekkokammre. Før den permanente suspensjonen av Twitter-kontoen til Donald Trump, brukte han kontoen sin til å dele kun nyhetsartikler og politiske holdninger som støttet hans sak, med sine 80+ millioner følgere. I tillegg til dette hadde han kun 51 andre kontoer som han fulgte, og hvor han delte deres innlegg. Disse 51 personene han fulgte var alle mennesker som støttet Trump og hadde de samme meningene. Dette gjorde at de 80+ millionene som fulgte han fikk kun opp nyhetsartikler som støttet opp under Trump, og det er enklere for dem å tenke at det er «de riktige» holdningene. Når disse menneskene da deler Trump sine innlegg videre på sine representative kontoer, vil det oppstå et ekkokammer hvor informasjonen som blir delt ikke har blitt utfordret.

Disse konsekvensene kommer som et resultat av digitaliseringen, før ble man eksponert for nyhetsområder ved blant annet papiravis eller nyhetssendinger. Det var da ikke mulig å filtrere informasjonen ut ifra hva en selv interesserte seg for, og man så gjennom en hel nyhetssending. Per dags dato får de fleste unge nyhetsinformasjonen via sosiale medier, og det på disse mediene hvor man nå kan enkelt filtrere hva man vil ha informasjon om. For mennesker sin del har det ofte vært naturlig å omgi seg med likesinnede mennesker. Ved at man nå kan enkelt filtrere, er det lett for unge å holde seg til nettforumer som har de samme holdningene.

Filterbobler oppstår ved bruk av algoritmesystemer som sorterer informasjonen en bruker ser etter. Ved kjøp av varer som sko vil disse algoritmene være til stor hjelp for kunder, samt at det vil senke transaksjonskostnadene. Ved politikk og nyheter derimot vil det skape ulemper ved at det skapes ett ekkokammer, hvor informasjonen og sakene som kommer opp vil handle om det samme, og ha de samme holdningene. Det er viktig for demokratiet at meninger og holdninger blir satt opp mot hverandre, slik at det ikke stagnerer og svekkes.

Henrik

Kilder:

Bilder:

En kommentar på “Filterbobler og ekkokammre – politisk påvirkning?

  1. Hei Henrik,
    Dette er bra, og du skriver godt om fenomenet og ikke minst dets påvirkning 🙂

    Jeg la merke til at bildet du har hentet fra «Gerd Altman» fra Pixabay, ikke ligger inne i teksten – bare en liten pirk! Ellers er innlegget ditt godt og det virker som du har fått dreisen på dette.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *